TE-SEREMONIEN I JAPANDet var først på1200-tallet at det ble vanlig å drikke te i Japan. Munken Eisai vendte hjem fra Kina etter å ha studert zenbuddhisme hos Rinzaisekten, og han noterte seg blant annet hvordan man burde drikke den grønne pulveriserte te, og hvordan dette ville forlenge ens liv. Han beskrev videre hvordan te fremmet både det fysiske og det åndelige velbefinnende.
Dette forholdet til te endret seg etter noen hundre år, hvor den te-seremonien vi kjenner i dag oppsto. Historien forteller at munken Shuko som levde på 1600 tallet, holdt på å bli ekskludert fra den ordenen han tilhørte fordi han alltid falt i søvn under den daglige meditasjonen. Han gikk til sin lege som ba ham drikke te, noe som viste seg å hjelpe. Shuko var så glad for teens virkning at han deretter begynte å servere te til alle.
Sen no RikyuuShogunen Yoshimassa hørte om Shuko og fikk ham til at uføre en teseremoni for seg. Shuko anerkjennes som den første teseremonimester i Japan. I hans levetid ble teen utbredt til det brede lag av befolkningen, og det dukket opp teboder langs de store veiene. Under teseremonien betraktet samuraiene ofte fullmånen fra balkongene på de daværende tehusene. Men Shuko ønsket ikke, at man skulle foretag seg annet under teseremonien, han tilstrebet i stedet forenkling og konsentrasjon. Han mente, at hvis en sann meditativ tilstand skulle oppnås, burde teseremonien foregå i en liten avsides bygning. Hans elev Soju utviklet dette konsept etter Shukos død.
Temesteren Jo-o er kjent som grunnleggeren av den form for teseremoni, som kalles wabi, hvilket betyr en forståelse for og innsikt i enkelhet og stillhet. Jo-o bygde te-pavillionen som en liten simpel bondehytte og benyttet enkle japanske teredskaber i sin teseremoni. Det er likevel teseremoniens mester Sen no Rikyuu som utarbeidet den endelige ideologien rundt selve teens vei – chadoo – på 1600-tallet. Sen no Rikyuu var temester hos Toyotomi Hideyoshi, som igjen var Japans militære leder fra 1585. Hideyoshi ønsket blant annet å bruke teseremonien til å pasifisere folk etter borgerkrigen. Han fikk bygget en fantastisk te-paviljong kledd i bladgull, hvor teskålene også var av gull. Til tross for Hideyoshis holdning, ønsket Sen no Rikyuu at teseremonien skulle bevege seg i retning av wabi. Han betraktet teseremonien som en vei til indre balanse. Det er fire grunnprinsipper i seremonien – harmoni, respekt, renhet og indre stillhet. Disse prinsippene er hentet fra den kinesiske tenkning, men passer inn i den japanske religion shintoismen, buddhismen og konfucianismen. Inspirert av enkle ting begynte Sen no Rikyuu å benytte dem i teseremonien. Han introduserte tehyttens lave dør, brukte et stykke krakelert bambus som vase etc. Det mest berømte japanske keramikk til te er raku, som ble utviklet under Rikyuus ledelse. Raku er porøst leirtøy med en tykk rød eller sort glasur. Det ble fremstilt for hånd for å fremkalle små ulikheter, og for å passe til hånden og leppene. Dette skulle være med på å fremkalle den ekte følelsen av wabi. Raku betyr tilfredshet eller fornøyelse.
Kilde: Chaplon Tea |
 |
|
I begynnelsen utviklet te-ritualet seg primært hos zenbuddhistiske munker, men i takt med at zenbuddhismen bet seg fast i Japan oppnådde teen større utbredelse. De strenge ritualene og reglene passet godt til den nyoppståtte samuraiklasses verdenssyn. Innflytelsesrike familier avholdt te-smakingskonkurranser og på 1300-tallet fantes det over 100 forskjellige tesorter i Japan. I begynnelsen ble te-redskapene importert fra Kina, og enkelte av disse ble samleobjekter for shogunerne.
Jo lenger Sen no Rikyuu beveget seg fra Hideyoshis oppfatning av teseremonien, desto verre ble deres forhold. Det er flere versjoner av historien. Den ene forteller at Sen no Rikyuu ikke ville la Hideyoshi gifte seg med hans datter. En annen forteller at Hideyoshis fiender innbilte ham at Sen no Rikyu ville forgifte teen hans. Hideyoshi var i hvert fall redd for at Sen no Rikyu skulle få større makt enn ham selv.
Uansett ble Sen no Rikyuu dømt til døden i en alder av 71 år. Han var likevel så betydningsfull at han fikk lov til å ta sitt eget liv. Han inviterte sine nærmeste elever og lagde en siste teseremoni hvor han forærte hvert enkelt av sine teredskaper. Til sist slo i stykker den skålen han hadde drukket av, da den var smittet av hans uhell. Han tok sin teseremoni-drakt av, og iført den hvite dødsdrakt begikk han seppuku.
Den teseremonien Sen no Rikyuu hadde utformet, ble etterlevd av hans elever og sønner etter hans død. Etter hvert spredde det seg til den vanlige befolkningen og flere skoler oppsto. Den dag i dag uføres teseremonien i Japan etter Sen no Rikyuus forskrifter. Teseremonien blir selvfølgelig kun utført ved spesielle anledninger, men den grønne pulveriserte teen drikkes over hele Japan. Japanerne drikker i det hele tatt mye te, og forskning omkring teens positive virkning på helsen er utbredt.
