Sort te
Sort te er fermenterte teblader. Saften i tebladet endrer farge når den kommer i kontakt med luft, på samme måte som saften i f. eks. et eple eller en banan. Man ruller derfor de friskplukkede tebladene så bladhinnen ødelegges så mye som mulig. Bladene får deretter lov til å ligge noen timer og fermentere. Når man oppnår det ønskede resultat, ristes teen for å få resten av saften ut av bladene.
Det er bare i Vesten at vi for alvor har tatt til oss sort te; i Asia ser man den nesten ikke. Opprinnelig drakk vi også bare grønn te i Europa. Det var en meget eksklusiv drikk, som var pålagt høye skatter. Teen var midt på 1800-tallet så etterspurt og hardt beskattet at det oppsto et stort illegalt marked. Som en helt naturlig følge av dette, begynte man å forfalske te. Man brukte for eksempel blader fra elm, ask og piletrær, blandet med sagmugg og andre spennende ingredienser, og solgte det som asiatisk te på markedene. Da det etterhvert ble et problem for den legitime tehandel, kom kineserne med en løsning. Kun tebladet kan fermenteres, og sort te var derfor meget vanskelig å forfalske – starten på våre ulike te-kulturer var i gang. Sort te har en fyldigere smak enn grønn te.
Det er bare i Vesten at vi for alvor har tatt til oss sort te; i Asia ser man den nesten ikke. Opprinnelig drakk vi også bare grønn te i Europa. Det var en meget eksklusiv drikk, som var pålagt høye skatter. Teen var midt på 1800-tallet så etterspurt og hardt beskattet at det oppsto et stort illegalt marked. Som en helt naturlig følge av dette, begynte man å forfalske te. Man brukte for eksempel blader fra elm, ask og piletrær, blandet med sagmugg og andre spennende ingredienser, og solgte det som asiatisk te på markedene. Da det etterhvert ble et problem for den legitime tehandel, kom kineserne med en løsning. Kun tebladet kan fermenteres, og sort te var derfor meget vanskelig å forfalske – starten på våre ulike te-kulturer var i gang. Sort te har en fyldigere smak enn grønn te.